Hva betyr Ultimatum?

Ultimatum betyr en siste frist eller krav som må oppfylles, ellers vil det føre til alvorlige konsekvenser.

Eksempler på bruk

• De leverte et ultimatum om å enten akseptere betingelsene eller avslutte forhandlingene.
• Sjefen ga meg et ultimatum om å forbedre resultatene mine innen en måned.
• Partene sto overfor et ultimatum om å komme til enighet innen fristen.
• Han ble gitt et ultimatum om å velge mellom å si opp jobben eller forandre holdning.
• Ultimatumer er ofte brukt som et pressmiddel i politiske forhandlinger.
• Det å stille ultimatum kan være risikofylt, da det kan føre til konflikt.
• Statsministeren utstedte et ultimatum til opposisjonen om å støtte lovforslaget.
• Et ultimatum kan sette en tidsfrist for handling i en presset situasjon.
• Det ble satt fram et ultimatum om å avslutte arbeidet innen utgangen av uken.
• Å ignorere et ultimatum kan føre til alvorlige konsekvenser i en forhandlingssituasjon.
• Ultimatumer er en taktikk som noen ganger brukes for å drive fram enighet.
• Det ble gitt et ultimatum om å levere prosjektet innen den fastsatte fristen.
• Han ble stilt overfor et ultimatum om å beklage eller miste tilliten til lederrollen.
• Ultimatumer kan skape spenning og press i en ellers fastlåst situasjon.
• Å legge fram et ultimatum kan være et drastisk skritt i en forhandlingsprosess.

Synonymer

• krav
• ultimativt krav
• sisteanrop
• besluttsomt krav

Antonymer

• Forslag
• Tilbud
• Valgmulighet

Etymologi

Ordet ultimatum stammer fra det latinske ordet ultimatum, som betyr det siste eller det ytterste. Et ultimatum er en siste og avgjørende beskjed eller krav gitt av en part til en annen, og det antyder at det ikke er rom for forhandlinger eller kompromisser. Ultimatumer brukes ofte i konfliktsituasjoner for å sette press på motparten til å handle på en bestemt måte.

oppdatere • degenerasjon • tertial • rikspolitiker • degenerasjon • slagmark • symbolisme • respondent • intrige • mannsverk •