Hva betyr Tentakel?

Tentakel på norsk refererer til avlange, fleksible og sugende utvekster som vanligvis finnes på bløtdyr, som blekkspruter eller krabber. Disse utvekstene brukes til å gripe og manipulere objekter rundt dem.

Eksempler på bruk

• Tentakelen til blekkspruten var imponerende lang.
• Monstret hadde skremmende tentakler som strakte seg ut.
• Forskerne studerte nøye tentaklene på den mystiske skapningen.
• Det var tentakler som kom opp av dypet og omfavnet skipet.
• Tentaklene på kraken var en fare for alle som seilte på havet.
• Blekksprutens tentakler var sterke og smidige.
• De lange tentaklene viklet seg rundt byttet med stor presisjon.
• Det føltes som om tentaklene grep tak i marerittene mine.
• Tentaklene på havmonsteret var dekket av slim og skjell.
• Skapningen forsøkte å røre ved oss med sine tynne tentakler.
• Jeg kunne kjenne kulden fra tentaklene som omsluttet meg.
• Selen sloss desperat mot tentaklene som truet dens liv.
• Tentaklene skapte vakre mønstre i vannet mens de beveget seg.
• De mystiske tentaklene trakk meg nærmere og nærmere.
• Jeg fryktet hva som kunne skjule seg i skyggene under tentaklene.

Synonymer

• arm
• grein
• krabbebein
• sugekopp

Antonymer

• Arm
• Bein
• Tak

Etymologi

Ordet tentakel kommer fra det latinske ordet tentaculum, som betyr en følge eller fange. I biologisk sammenheng refererer tentakler til lange, tynne og gripende organer som finnes hos visse dyr, spesielt bløtdyr og maneter, og som brukes til bevegelse, mating eller forsvar.

kontradiksjon • reservert • solverv • green • agere • smatte • gestaltterapeut • agere • belegg • omforlatelse •