Hva betyr Sentralmakt?

Sentralmakt refererer til en regjering eller stat som har autoritet og kontroll over et land eller område, og som utøver myndighet sentralt. Dette innebærer at sentralmakten har myndighet til å lage lover, regulere politikk og administrere offentlige tjenester i hele landet.

Eksempler på bruk

• Sentralmakten i landet er basert på demokratiske prinsipper.
• Under krigen ble sentralmakten svekket, og lokale krefter tok over.
• Regjeringen arbeider for å styrke sentralmakten i regionene.
• Det politiske systemet er preget av en tydelig sentralmakt.
• Sentralmakten har ansvar for å opprettholde lov og orden i landet.
• Spørsmålet om sentralmakten versus lokale myndigheter er stadig til debatt.
• Det er viktig med en velfungerende sentralmakt for å sikre stabilitet i samfunnet.
• Sentralmakten har innført nye lover og reguleringer for å styrke sin posisjon.
• Opposisjonen kritiserer regjeringen for å overkonsolidere sentralmakten.
• Sentralmakten har etablert et system for å koordinere handlingene til ulike regioner.

Synonymer

• Hovedmakt
• Maktsentrum
• Dominerende kraft
• Sentral myndighet
• Styringsinstans

Antonymer

• Desentralisert
• Lokalmakt
• Regionalmakt

Etymologi

Ordet sentralmakt er sammensatt av ordene sentral og makt. Sentral refererer til noe som er plassert i midten eller er viktigst, mens makt beskriver evnen til å kontrollere eller påvirke noe. Dermed kan sentralmakt etymologisk sett tolkes som en autoritativ instans eller en regjering som har hovedansvaret for styring og kontroll over et område eller en befolkning.

katalog • antologi • barmhjertig • kollaps • indisium • anstendig • kolonne • person • revisjon • optimistisk •