Hva betyr Orientering?
Orientering kan beskrives som en aktivitet hvor man navigerer seg gjennom terreng ved hjelp av kart og kompass. Dette kan være en konkurranseidrett eller en fritidsaktivitet hvor man skal finne fram til ulike poster på et gitt kart ved hjelp av kompassretninger og terrenget man beveger seg i. Orientering er også en god måte å trene både fysisk og mentalt.
Eksempler på bruk
- Orientering er en populær utendørs aktivitet i Norge.
- Jeg liker å gå på orienteringsturer i skogen.
- Orienteringsløp krever god fysisk form og strategisk tenkning.
- Barn kan også delta i orienteringsaktiviteter.
- Orienteringskart er viktige verktøy under konkurranser.
- Toppidrettsutøvere trener hardt for å bli best i orientering.
- Orienteringsklubber arrangerer jevnlig løp og treninger.
- Orienteringssporten har lange tradisjoner i Norge.
- Jeg skal delta i en orienteringskonkurranse neste helg.
- Orienteringskompasset mitt er essensielt under løpene.
- Å mestre orienteringsteknikker tar tid og trening.
- Orienteringspostene er strategisk plassert i terrenget.
- Orienteringssesongen varer vanligvis fra vår til høst.
- Orienteringsløp kan være krevende, men også veldig gøy!
- Jeg ønsker å forbedre min orienteringsferdigheter denne sesongen.
Synonymer
- Retning
- Navigasjon
- Kurs
- Lokalisering
- Veiledning
Antonymer
- Forvirring
- Desorientering
- Misforståelse
- Forvirret
Etymologi
Ordet orientering kommer fra det gammelfranske ordet orienter som betyr å plassere seg selv i den rette retningen. Ordet har sin opprinnelse i det latinske ordet orientare, som betyr å vende mot øst fordi øst er retningen der solen står opp og symboliserer begynnelsen av en ny dag. På norsk brukes orientering for å beskrive handlingen av å finne retningen eller veien i forhold til et bestemt punkt eller mål.
konflikt • araknofobi • problembarn • essensialisme • pidestall • forstyrre • introvert • person •