Hva betyr Munning?

Ordet munning kan referere til enden av et rør, pipa eller en skytevåpen, hvor prosjektilet forlater. Det kan også brukes i overført betydning, for eksempel munningen av en elv refererer til stedet hvor elva renner ut i sjøen eller et annet vann.

Eksempler på bruk

• Han hadde et bredt smil om munningen.
• Fisken svømte mot munningen av elven.
• Hun lukket leppene rundt munningen på flasken.
• Det dannet seg et sår ved munningen av såret.
• Elven skar seg gjennom dalen og endte i en smal munning.
• Han blåste varm luft ut av munningen på pistolen.
• Han hadde en pipende lyd i munningen når han snakket.
• Det var et vakkert utsyn ved munningen av fjorden.
• Flammen sprutet ut av munningen på raketten.
• Menneskemunnen er utgangen eller munningen for stemme og tale.

Synonymer

• Åpning
• Munnen
• Inngangen
• Skjær
• Endestykket

Antonymer

• Åpning
• Munngrop
• Skjær
• Enden

Etymologi

Ordet munning kommer opprinnelig fra norrønt munar, som betyr åpning eller åpning av en beholder. På norsk brukes munning ofte for å referere til åpningen på et våpen, spesielt en skytevåpen. Ordet brukes også i forbindelse med elver eller bekker, hvor munningen refererer til stedet hvor elven eller bekken renner ut i havet, en innsjø eller en annen elv.

roro-skip • loop • fagterminologi • vedbod • konferanse • normere • slagmark • svorsk • spesialisere • tissefant •