Hva betyr Knokkel?

Ordet knokkel på norsk refererer til de harde, beskyttende beinene som utgjør skjelettet til mennesker og dyr. Knokler er vanligvis forbundet med ledd og muskler, og bidrar til å gi kroppen struktur og styrke.

Eksempler på bruk

• Knokkel er den harde delen av skjelettet.
• Hunden gravde opp en gammel knokkel i hagen.
• Å knekke en knokkel kan være veldig smertefullt.
• Beskyttelsesknokler finnes hos enkelte dyr.
• Det er viktig å ha sterke knokler for å unngå skader.
• Forskere studerer ulike typer knokkelstrukturer.
• Knokkelmarken er viktig for produksjon av blodceller.
• Knekker du knokkelen, må du oppsøke lege umiddelbart.
• Kjemper brukte ofte knokkelvåpen i gamle dager.
• Benknekkere er verktøy som brukes til å knuse bein.
• Knokkelbrudd krever ofte lang tid for å gro helt.
• Menneskekroppen har omtrent 206 knokler.
• Grunnkroppen til ål består av en serie knokkler.
• Det ble funnet fossile knokler fra dinosaurer i området.
• Knokkelbiter er en god belønning til hunder under trening.

Synonymer

• Knok
• Knokkelbein
• Skranke
• Knekk
• Beinknute

Antonymer

• Bein
• Knokkel
• Skulder
• Finger

Etymologi

Ordet knokkel stammer fra det gammelnorske ordet knokr, som betyr en hard del av skjelettet, spesielt en liten, rund beinbit. Knokkel refererer vanligvis til en del av fingeren eller tåen, men kan også brukes mer generelt for å beskrive deler av skjelettet som er harde og faste. Ordet har røtter tilbake til norrønt språk og har blitt bevart i moderne norsk.

alunjord • strektegning • snylter • fryktkultur • bavian • diaspora • paragraftegn • tissefant • bestille • diagram •