Hva betyr Klake?
Ordet klake er et dialektord som brukes i Trøndelag og andre deler av Nord-Norge. Det refererer vanligvis til en stor, tung og klumpete gjenstand eller person. Ordet kan også brukes i betydningen av å slå, treffe eller sparke noe med stor kraft.
Eksempler på bruk
- Klakene på skoene mine er slitte.
- Barnet mitt elsker å klaske i vannet med hendene.
- Det høres ut som om klakene på hestens sko er løse.
- Jeg kunne høre klakingen av isbiter i glasset.
- Klakene på den gamle stolen var ødelagte.
- Han klaket til ballen så hardt at den fløy langt av gårde.
- Skjermen på datamaskinen min begynte å klake merkelig.
- Klakene på båtens motor må sjekkes før vi drar ut på sjøen.
- Lydene av klakende dører vekket meg midt på natten.
- Hun elsker lyden av klakende hestesko på veien.
- Det er viktig å ikke klaske med dørene i dette gamle huset.
- Klakene på skiene mine er godt festet.
- Klakene på den gamle kisten lager skumle lyder om natten.
- Han kunne høre klakingen av hestevognen på veien.
- Barnet elsker å lage lydene av klakende skritt på veien.
Synonymer
- Tråkke
- Stampe
- Knipe
- Klumpe
Antonymer
Etymologi
Ordet klake stammer fra det gammelnorske ordet klaka, som betyr å tråkke eller trample. Klake refererer vanligvis til lyden som oppstår når man tråkker på noe hardt, som steiner eller is. Ordet kan også brukes metaforisk for å beskrive en hard og klumpete gange.
mulm • myelinskjede • ungkar • madras • limpet • lymfangitt • prospekt • redder • strektegning • baptist •
