Hva betyr Kjerub?

Kjeruben er en skikkelse i kristen og jødisk trostradisjon, vanligvis beskrevet som en høytstående engel med flere vinger. Kjeruber blir ofte assosiert med Guds nærvær og beskyttelse.

Eksempler på bruk

• Kjeruben svevde majestetisk over landskapet.
• I kunsten blir kjeruben ofte fremstilt som en vokter.
• Legenden forteller om kjerubenes beskyttelse.
• Kjeruben hadde et mektig og majestetisk utseende.
• I mange religioner er kjeruben et symbol på guddommelig nærvær.
• Kjeruberne voktet den hellige hagen med flammesverd.
• En kjerub er et englelignende vesen med mektige vinger.
• Kjerubene strålte av guddommelig lys.
• De troende ba til kjerubene om beskyttelse.
• I gamle tekster beskrives kjeruben som en vokter av paradisporten.
• Kjeruben var en sentral figur i den gamle religionen.
• En kjerub symboliserer renhet og guddommelig nåde.
• Kjerubene blir ofte beskrevet som vakre og veldige vesener.
• Kjerubens vinger strakte seg ut som et skjold over de troende.
• Kjerubene ble sett på som budbringere av guddommelig visdom.

Synonymer

• querubin
• kerub
• kerubim
• querub

Antonymer

• Engel
• Skikkelse
• Vesen
• Ånd

Etymologi

Ordet kjerub kommer opprinnelig fra hebraisk kerub, som betyr en type engel eller åndelig vesen i jødisk og kristen tradisjon. Kjeruber beskrives vanligvis som voktere av hellige steder, og de blir ofte avbildet med dyrehoder (som okse, løve, ørn) og menneskekropper i kunst og symbolikk. Kjeruber nevnes flere steder i Bibelen, blant annet som voktere av hagen i Edens hage.

idyll • bag • lidenskap • proletariat • fornorskningspolitikk • jalla • tater • spissbuet • mylder •