Hva betyr Dissident?
Dissident kan oversettes til norsk som avvikende eller opprørsk. Det refererer til en person som er imot eller går imot den etablerte politiske, sosiale eller religiøse autoriteten. En dissident kan også være noen som aktivt protesterer mot et regime eller en autoritetsfigur.
Eksempler på bruk
- En dissident er en person som aktivt motsetter seg et etablert system eller autoritet.
- Dissidenten ble fengslet for å ha kritisert regjeringen.
- Mange dissidenter risikerer forfølgelse og trakassering for sine meninger.
- Det er viktig å respektere ytringsfriheten til dissidenter.
- Dissidentbevegelsen vokser i styrke og innflytelse.
- Noen dissidenter velger å gå i eksil for å unngå fengsling.
- Staten må beskytte dissidentenes rett til å uttrykke sine meninger.
- Dissidentene kjemper for demokratiske reformer i landet.
- Dissidentgruppen har fått støtte fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.
- Det er viktig å lytte til dissidentenes bekymringer og krav.
- Dissidentbevegelsen har inspirert mange til å stå opp mot undertrykkelse.
- Flere politiske partier støtter dissidentenes kamp for demokrati.
- Internasjonale medier dekker ofte historiene til dissidenter i autoritære regimer.
- Dissidenten ble tildelt en menneskerettighetspris for sitt mot og engasjement.
- Dissidentenes stemmer er viktige for å skape åpenhet og ansvarlighet i samfunnet.
Synonymer
- Opprører
- Avviker
- Rebellsk
- Opposant
Antonymer
- Loyalist
- Støttespiller
- Tilhenger
- Medløper
Etymologi
Ordet dissident har sin opprinnelse fra latin, der dissidere betyr å være uenig eller ha en annen oppfatning. På norsk refererer dissident vanligvis til en person som offentlig uttrykker uenighet eller kritikk mot den rådende politiske eller sosiale makten. Disse personene går ofte imot den etablerte normen eller autoriteten på en eller annen måte.
ringfinger • essensialisme • motortrafikkvei • vaktmester • spesidaler • befolkning • kondolanse • deflator • produksjon • fasade •