Hva betyr Bluferdighet?
Bluferdighet er en følelse av skam eller frykt for å bryte sosiale normer eller verdier. Det handler om å føle seg flaue eller ukomfortable i visse situasjoner på grunn av en opplevelse av atferd eller handlinger som ikke er akseptable i samfunnet. Det kan også referere til en generell følelse av respekt eller hensyn for andre mennesker og deres følelser.
Eksempler på bruk
- Bluferdighet er en verdifull egenskap å ha.
- Hun viste stor bluferdighet i møtet med utfordringene sine.
- Det er viktig å respektere andres bluferdighet.
- Bluferdigheten hennes imponerte meg.
- Vi bør oppmuntre til å være mer åpen om bluferdighet generelt.
- Han mistet all bluferdighet da han begynte å snakke.
- Bluferdighet kan være et tegn på respekt for seg selv og andre.
- Jeg beundrer hennes evne til å beholde bluferdigheten i enhver situasjon.
- Hun følte seg ubehagelig da noen brøt inn på hennes personlige bluferdighet.
- Bluferdigheten hans forhindret ham i å si det han egentlig mente.
- Vi bør lære barna våre om viktigheten av bluferdighet.
- Det krever mot å vise bluferdighet i en verden som ofte belønner det motsatte.
- Du trenger ikke å ofre din bluferdighet for å oppnå suksess.
- Bluferdighet er en del av vår kulturarv og bør verdsettes.
- Han ble kjent for sin ekstreme bluferdighet og tilbakeholdenhet.
Synonymer
- Sjenanse
- Beskjedenhet
- Skyhet
Antonymer
- Uforstand
- Frekkhet
- Skamløshet
- Takknemlighet
- Modig
Etymologi
Ordet bluferdighet er dannet av de to norske ordene blu og ferdighet. Ordet blu kommer fra norrønt blautr, som betyr sky. Ferdighet kommer fra norrønt færð, som betyr bevege seg, ferdes. Dermed kan man si at bluferdighet kan tolkes som evnen til å bevege seg forsiktig og varsomt i situasjoner der man føler skam eller frykt for å trå feil.
hamster • dyphavsgrop • anbud • sleike • nilsmesse • pupill • industrivare • retusjere • sugemerke • fullmakt •
