Hva betyr Besittelse?

Besittelse refererer til retten til å eie eller ha kontroll over noe, for eksempel eiendom, eiendeler eller gjenstander. Det innebærer å ha fysisk eller juridisk kontroll over noe. Besittelse kan også referere til å holde noe i ens fysiske nærhet eller ha det i ens eie.

Eksempler på bruk

• Besittelse av verdifulle eiendeler gir en følelse av trygghet.
• Noen mennesker setter stor pris på materielle besittelser.
• Å forvalte ens besittelser riktig er viktig for økonomisk stabilitet.
• Han hadde en sjelden antikvitet i sin besittelse.
• Noen mennesker streber etter å samle på dyrebare besittelser.
• Besittelse av kunnskap er en uvurderlig ressurs.
• Å eie sin egen bolig er en stor besittelse for mange.
• Det er viktig å respektere andres besittelser.
• Å oppleve naturens skjønnhet er en verdifull besittelse.
• Besittelse av makt kan være fristende, men farlig.
• Besittelse av gode venner er viktig for trivsel og lykke.
• De gamle ruiner var vår felles besittelse som landsbyen ivaretok.
• Besittelse av indre ro er en nøkkel til mental balanse.
• Å dele sine besittelser med de mindre heldige gir en dyp fremtidig belønning.
• Det er viktig å huske at ekte lykke ikke er avhengig av materielle besittelser.

Synonymer

• eie
• innehav
• eiendom
• possession

Antonymer

• Eierskap
• Fravær
• Utføre
• Gi bort
• Avstå

Etymologi

Ordet besittelse kommer fra det gammelnorske ordet besetnissi, som har røtter i det norrøne ordet be-sita, som betyr å eie. Besittelse refererer til handlingen eller tilstanden av å eie eller ha kontroll over noe. Ordet kan også referere til en fysisk eiendel eller eiendom.

transkvinne • disputas • motortrafikkvei • fornorske • allmennkunnskap • innenfraperspektiv • sleike • deflator • suggesjon • lufte •