Hva betyr Beleire?

Å beleire betyr å omringe en by eller et område for å hindre at folk kommer inn eller ut, vanligvis for å oppnå kontroll over det stedet. Det kan også brukes i overført betydning for å beskrive en situasjon der noen eller noe er omringet eller isolert på en eller annen måte.

Eksempler på bruk

• Fienden forsøkte å beleire festningen.
• Byen ble beleiret i flere måneder.
• Soldatene klarte å avverge beleiringen.
• Beleiringen skapte stor uro blant innbyggerne.
• Befolkningen holdt stand mot beleirerne.
• Beleirede byen var godt forberedt på angrep.
• Beleiringen ble brutt etter harde kamper.
• Beleiret av fienden, ventet innbyggerne på hjelp.
• Beleirerne satte opp beleiringsvåpen rundt festningen.
• Beleiringen endte i en våpenhvile.
• Beleiringen førte til stor nød blant sivilbefolkningen.
• Forsvaret organiserte motangrep mot beleirerne.
• Beleirerne forsøkte å sulte ut byen.
• Beleiringen ble en påkjenning for alle involverte.
• Byens forsvar var godt rustet mot beleiring.

Synonymer

• omringe
• inneslutte
• bevæpne
• innestenge

Antonymer

• Avslutte
• Oppheve
• Frigi

Etymologi

Ordet beleire kommer fra gammelfransk belagier og betyr å omringe eller blokkere en by, festning eller lignende militær posisjon. I dag brukes ordet også i overført betydning for å beskrive en situasjon der noen eller noe er under press eller i konflikt.

opptil • komposisjon • respons • bastant • hor • lark • patos • reservert • innvendig • vedbod •